Samfunnspartiet

Etter hvert som det ble klarere og klarere at vi ble å miste våre penger borte i USA ble våre lokalt utsendte aktører mer og mer panikkslagne. Den første store tabben var valg av advokatfirma. At Juvik valgte Caroline Lund til oppdraget skyldes at de kjente hverandre fra før. Med sin ekspertise på fossefall, store rør, demninger og kraftproduksjon var firmaet Caroline Lund garantert ikke den rette advokatløsningen for de Terraberørte parter.

At Juvik fikk plassert henne som kommunenes advokat har dimensjoner over seg som parforholdet Reiulf Steen og Gro Harlem Bruntland eller Julius Cæcar og Kleopatera. Her må den smukke Caroline Lund ha benyttet en Psykologisk-erotisk metode, sett i et psykoanalytisk perspektiv, som langt overskrider, i effektivitet, rådmannens etter hvert så omtalte gestaltterapi kurs. Det sies at da det sto til som verst i Terraforhandlingene så ble det brukt nattmøter. Jeg tror Caroline Lund må ha brukt minst to nattlige separatmøter på å få Sørensen og Juvik til å gå god for seg ovenfor de andre terra berørte parter.

Rent assosiativt kan jeg ikke unngå å tenke på hvor skeivt jordens goder er fordelt. Mens Caroline Lund har nattmøter om en kontrakt, som kan være verdt over 100milioner kroner, i varme og fasjonable lokaler med dyr vin og champagne og kanskje frokost på sengen, står det jenter å fryser på gatene i Oslo og lider vondt. Villige til å selge seg for 500kroner for å tjene nok til sine fornødenheter.

Bedøvet etter sine nattlige opplevelser kan det synes som om rådmannen har ”glemt” å fortelle ”Berlosconi” Juvik. at en slik kontrakt som her er inngått med den forførerisk yndige Caroline Lund skal lyses ut på anbud ifølge EØS reglene. Mindre viktig for disse to herrer er det at saken skulle vert behandlet av Hemnes kommunestyre pga. kontraktens størrelse og omfang. Igjen kan man se Juviks suverene forakt for kommunestyrets tiltenkte autoritet. Mottoet synes å være at bare Juvik gjenvinner sin tapte ære så er metodene og kostnadene ovenfor Hemnes kommune av underordnet betydning. I ettertid kan man skjønne rådmann Sørensen unnlatelsessynder ovenfor sin egen arbeidsgiver Hemnes kommunestyre. Hans hode var mer fylt av ønsket om å vende hjem til de lukrative misjonsmarkedene i Hemnes for å bedrive kostbar og virkningsløs gestaltterapi enn å være opptatt av at de demokratiske spillereglene i Norge ble overholdt. 

Slik også da amerikanske advokater tar kontakt med Juvik om tilbud om å føre sak mot Citi Group i USA etter prinsippet: ”dersom vi ikke oppnår noe – så betaler dere ikke noe”. Her tror jeg Caroline Lund har vert på ferde igjen, om ikke med nattmøte så iallfall med et møte. For her avfeier ”Berlusconi” på strak arm et tilbud som ville kunne ha spart Hemnes kommune for et betydelig millionbeløp. Dette er en avgjørelse som kommunestyret skulle tatt. Igjen skjer det samme, rådmannen synes mer å mer å representere seg selv og sin gestaltterapautiske verden. Hemnes med sitt kommunestyre synes å være en vei- og kommunikasjonløs republikk et sted i Sibir, fylt av plebeiere, som man ikke trenger bry seg om. Verken rådmann eller ”Berlusconi” sjeneres av at det er kommunen som skal betale sluttregningen.

Et annet fenomen som skjer midt opp i all demokratiforakt som ordfører og rådmann viser ovenfor kommunestyre i Hemnes er at Rana Blad ikke synes å ville skrive noe. Denne gang er jeg ikke så helt sikker på at det bare skyldes dumhet eller tradisjonell mangel på kritisk tenke kraft hos Rana Blads, etter hvert så berømte, redaktrise. Jeg tror tausheten mer skyldes sjalusi knyttet til den 15år yngre forføreriske vakre Caroline Lund som Juvik til stadighet synes å tilbringe tid i sammen med i Oslo.

Om det var erfarenhet på kvinners sjalusi eller ren flaks som gjorde at Juvik reiste hjem og fikk blidgjort sin begjærlige Kirsti Nielsen tidsnok, vites ikke. Uansett så forsvarte hun fra lederplass i sin avis ”sin casanova-ordfører” mot kritikk med en slik kvinnelig ømhet som bare ei forelsket ”bestemor” kan gjøre.

En professor i Bergen hadde sagt at Juvik hadde miste sin moralske, juridiske og politiske troverdighet. En Oslo avis hadde på en hel side med stort bilde av hennes høyt skattede ”Berlusconi”, skrevet,: ”Han lyver som ei utro kjerring”. Dette ble for meget for fru Nielsen. I en tilstand, som minner meget på det fenomen at kvinner begynner å sende brev til langtidsdømte mordere, pedofile og voldtektsforbrytere etter rettssaker med avslørende beviser, hvor de utbroderer sin tro på vedkommendes uskyldighet, starter fru Nielsen sin retorisk anlagte forsvarstale av Juvik. Jeg tror Psykologer rubriserer tilfellene under begrepet psykoseksuelle forstyrelser. Det må i så fall være i en slik tilstand at hun tillegger Øystein Meier, Sverre Storbekk og Terje Ånonli all skyld for alt det negative riksavisene hadde skrevet om hennes ”Sussebass”. For innenfor fornuftens og virkelighetens verden lar det seg ikkegjøre å forstå hennes forstyrrelser. 

Vennlig hilsen Øystein Meier Johannessen.